Ana og jeg løp rundt Sognsvann og jeg hadde med Dexter i joggevogna, og siden Ana er i hardtrening til Tough Viking så brettet hun selvsikkert opp ermene og tok over vogna da vi etterhvert ble hengende bak henne.

Jeg smilte litt for meg selv, for jeg visste hun ikke kom til å si noe før vi var fremme om at å jogge med vogn er mye tyngre enn en skulle tro. Tøffe Ana, familiens idrettsutøver og sterk som en -litt mindre- okse fikk seg en skikkelig økt inn mot mål og heseblesende avviste kontant at dette gjorde det fristende å få egne barn. Dette var prevansjon!

See more

Haha, alt til sin tid. For meg er joggevogna et helt nødvendig onde for å få tatt den turen, og det er faktisk ganske effektiv trening! Jeg trenger ikke løpe like langt for eksempel, det gjelder å se det positive i det!

Ny uke nye muligheter! I dag var jeg klar som et egg til årets første løpetur!

Full av motivasjon la jeg i vei med guttene og leverte de på skole og barnehage, -og holdt på å fryse ihjel på veien. Fyttikatta så kaldt det er ute da! Ører og kinn svei!

Så jeg bare: -Nei.

 

Det er ikke alltid jeg liker meg selv. Noen dager syns jeg at speilbildet er bare æsj og da gjør jeg heller noe helt annet enn å se i det. En sånn dag er perfekt å treffe Anette Marie på. I dag var en sånn. Vi dro oss gjennom en trening, med litt over halv gass, men likevel bra nok på en dag der jeg heller ville sittet hjemme og spist en boks nugatti.

Sjekk magemusklene våre da, sa Anette Marie, og så drar vi opp toppene og ser. Det mangler bare en strek på midten så er de der, hun ler så hun triller. Og jeg ler så jeg triller.

 

 

Jeg går alltid opp noen kilo når vi er på Sunnmøre, det blir jo servert kaker og vafler hvor enn vi går. Jeg hadde egentlig tenkt at denne ferien skulle bli mer hverdagsferie med normal kost men jeg har tydeligvis glemt hvor jeg kommer fra for alle lager jo «noe godt» når vi kommer innom og det er faktisk uhøflig å si nei. Det er med andre ord bare å la det stå til for å gi seg selv dårlig samvittighet er ihvertfall å ødelegge ferien.

Her er mammas Pizzaboller, for no reason, bare mormorpoeng uten hensyn til sin egen datter. Jeg spiste fem på rappen, jeg tuller ikke.

 

Heldigvis så får jeg trent her oppe, faktisk hver dag. Her har de en lokal hemmelighet som forbrenner noe helt sinnsykt med kalorier. Med optimal innsats burde dette svi av 800 kalorier i timen, og en time går fort unna, for en kan ikke gi seg halvveis og det gjelder å holde tempoet oppe. Optimal innsats er å bruke både lår, rumpe og ikke minst magemuskler til å hjelpe til armer og rygg som tar mesteparten av vekten.

Trenigsformen er måking av blytung snø. Her laver det nemlig ned, morgen som kveld. Tung snø. Kram øverst og søkkvåt underst. 1 varmegrad gir på ingen måte puddersnø.

FØR:

ETTER:

Mør i hele kroppen og gjennomsvett kan jeg klappe meg på skulderen, grynte over at nyvasket og føhnet hår nok en gang er føkka og gå inn for å ta en dusj.

Jeg håper det blir snø i morgen også, for det blir sikkert skoleboller til lunch.

 

Litt av helgen har gått med til den evige opprydningen som aldri tar slutt, og Ørjan har bært ting ned i boden. Men, hva? Hvorfor? Hva skal du med den??

Jeg ser ut i gangen at han kommer bærende på rokkeringen min! Hvor har du tenkt deg med den?!? La den være, jeg bruker den!

-Marna, jeg advarte deg, om du ikke brukte den hver dag så ryker den ut! Sorry men du bruker den ikke.

-Neeeeei, jeg bruker den jeg lover! Du har bare ikke sett det!

-Marna, jeg kjenner deg, og nå er jeg dritt lei den digre greia i stua. Det eneste den gir deg er dårlig samvittighet, jeg bruker herved et vetokort.

Faen, at han skulle komme på at han flere igjen av de. Jeg var sjanseløs.