Jeg kjørte opp til bestis i går ettermiddag, skikkelig smart å sette seg i bilen klokka 16 en fredag for å komme seg nordover, med alle andre som skulle akkurat det samme. Halvveis ned til Skøyen stod vi bom fast i kø, og det var ikke akkurat den smarteste ruta jeg hadde valgt til motorveien (kanskje den enkleste men definitivt den lengste), og mens jeg angret bittert på valg av vei og hadde seriøse beslutningsproblemer så ble jeg mirakuløst reddet av Dexter. En lukt som på ingen måte var å ta feil av fylte bilen og da var det bare å snu, kjøre et stykke tilbake og bytte bleie før vi valgte en smartere vei.
Vi kom fram til slutt, og Kristine hadde rukket å pynte til festen vi skal ha i kveld, det blir så gøy! De bor i et helt fantastisk hus, et originalt funkishus fra 60 tallet.
Jeg er husredd av meg, ikke hjemme da men i fremmede hus kan jeg bli litt spooked. Det har blitt mye bedre med årene men i dag tidlig da jeg og Dexter var de eneste som hadde stått opp så skvatt jeg skikkelig da jeg passerte ene barnerommet og så dette:
