Come as chaos, leave as family

Vi er i Ålesund, Leah har en venninne her så da tok vi like greit siste natten på hotell før vi kjører tilbake til Oslo. Det er rart med det, vi kjente oss veldig igjen i skiltet ved heisen på Waterfront. Vi er jo Familien Kaos.

Mens ungene på nabobordet satt pent og rolig og spiste sammen med foreldrene sine beklager vi på det sterkeste at noen av våre (store og små) både var høylytte og måtte løpes etter flere ganger.. Vi fikk i oss mat da, jeg aner ikke hva jeg spiste. Jeg gjorde som jeg pleier; bestilte noe lite til meg selv klok av skade på at jeg likevel kom til å spise alle restene til de andre.

Turistbilde.

Barnevogna måtte stå igjen hos pappa siden bilen var fullastet. Hadde jeg tenkt over at vi skulle traske i Ålesunds gater en hel ettermiddag hadde jeg pælma ut Ørjans golfbag istedet.

Men så er det liksom verdt det når en ser hvor lykkelige de små er. De driter jo i at vi voksne er trøtte og vi fikk jo tatt igjen kosen når ungene hadde lagt seg. Ingenting er bedre enn å ligge på hotell etter at ungene har sovnet; man har «ingen» å snakke med, ingen klesvask å tenke på, ingen oppvask som venter og en kan bare ligge på sengen og jobbe på vinterkroppen 2016.