Jeg er ikke født med ski på beina, bondejente som jeg er. Meg klarer meg, og nå når jeg er gravid så har jeg vett til å holde meg mest i barnebakken sammen med guttungen.Ørjan som er gammel skiinstruktør har hittil ikke engang villet kommentere skistilen min, en gang jeg spurte han om hjelp til å bli bedre på ski så fikk jeg blankt avslag og beskjed om å leie meg en instruktør i stedet.Men nå når guttungen er skimoden så syns han plutselig det er gøy å instruere igjen, og da lønner det seg for meg å kjøre bak dem! Jeg bare lytter til det han sier til femåringen og suger til meg all info jeg kan, og øver på alt sammen i de slakke bakkene nedover. Jeg ser sikkert helt dust ut, men alle monner drar og jeg føler meg allerede mye tryggere og har det kjempemoro.Og antagelig har Ørjan snudd seg og observert meg litt også, for i lunchen sa han plutselig:-Det er så kult å se deg stå på ski, Marna, du er flink.Jeg: Syns du..?!?Han: Ja, for det er ikke SÅ sexy å være kjempeflink, liksom.Jeg: Så du mener å si det på en fin måte at jeg ikke er flink på ski?Han: Ehm, ja, men det er søtt, du er søt.
