Jeg feila som supermamma i går, og var bare mamma. Theodor har hatt ekstra behov for å være sammen med meg så i går kveld da vi var alene lot jeg bloggen ligge så spurte jeg han om vi skulle finne på noe sammen? Ja! Smilte han, men så fikk jeg helt hjerneteppe. Hva i all verden skulle vi finne på..? Det siste halvåret har jo vært så stappa med baby og skole og lekser og ferien har vært en evig kamp mot iPad og PC, som jeg ikke har tatt opp så hardt heller skal jeg innrømme. Nå når guttungen faktisk hadde lyst til å finne på noe med meg og så kommer jeg ikke på noe?? Shit, realitycheck..
Det løsnet heldigvis av seg selv, mens jeg lagde ferdig kveldsmaten så fikk han lov til å tenne lys og da jeg kom inn på stua så hadde han ryddet og gjort det kjempekoselig og så så vi på en film sammen på engelsk og jeg leste og oversatte teksten til han hele veien. Det var litt vanskelig å lese tekstingen når det ble trist og fikk klump i halsen og tårer i øynene men Theodor er en følsom fyr så han tok hånden min og strøk på den som trøst. Han kan være sta og sær men empatisk slår alt.
