Hadde du sagt til meg for ti år siden at jeg skulle bli fotballmamma så hadde jeg ledd høyt. Jeg er nemlig ikke dønn interessert i sport. Jeg ser ikke på OL engang, og en gang da jeg satt i et Widerøefly og piloten ventet fem minutter med å ta av og satte fem-mila på høyttaleren og da den Norske skiløperen (jeg orker ikke google hvem det var) gikk seirende i mål så jublet hele flyet. Da ante jeg et samhold i idrett som gav mening, det var nesten rørende, men til syvende og sist så tenker jeg det var patriotismen som slo inn og ikke interessen for sporten ene og alene.
Men fotballmamma ble jeg, og syns det her helt greit å stille klokka 8.30 på en søndag morgen med tre liter vaffelrøre og en pandabjørn i hånden. Det kan jo hende det er fordi vi var heldige med været, jeg skal kanskje ikke snakke for høyt nå når vinteren står for tur..
Dexter er allerede flink med ballen, og snart går han! Pandadressen er forresten fra Cubus, søt ikke sant? Jeg får kle på han mens jeg kan, de får fort nok egne meninger..
Det ble tre seiere i dag, hurra!
