Som du sikkert husker så var det er forferdelig regnvær sist uke. En av de første regndagene var jeg alene hjemme med barna og gjorde noe veldig desperat og merkelig..
-På vei ut døra for å hente Theodor på skolen måtte jeg snu og gå inn igjen for å bytte bleie, er ikke det typisk? Jeg hadde allerede dårlig tid, og nå ble det bare verre, men omsider fikk jeg Dexter i trillen sin og selv er jeg ikledd regnfrakk og støvler, klar for å gå ut i regnet. Det regner katter ute. Jeg har låst døren og står og tripper mens jeg venter utålmodig på heisen for det haster å hente poden, og klokka går.
I det heisen kommer opp får jeg åpnet døren, strategisk plassert trillen inn i den 1 kvm store heisflaten og da kommer jeg på at Theodor ikke har regntøy på skolen og jeg MÅ ta med paraply til han. Han har antagelig stått forsmådd og neglisjert undet taket i skolegården i alle friminuttene i dag for jeg hadde ikke sjekket værmeldingen og jeg føler meg som verdens verste mor. I stedet for å ta trillen ut av heisen igjen, låse opp døra, hente paraply, garantert komme for sent til skolen så grabber jeg i ren desperasjon naboens paraply under påskuddet om at den stod der dryppende våt og han hadde akkurat kommet hjem for dagen og skulle sikkert ikke ut igjen.
Nede i gangen må jeg ta på regntrekket på trillen til Dexter. Jeg henger den stjålne paraplyen på håndtaket midt foran meg. En rar magefølelse velter opp i magen min men jeg skyver den fullstendig til side, jeg har ikke tid til noe mer nå. I det jeg går ut døra så hører jeg at heisen kommer ned igjen bak meg men regnværet tvinger meg til å ta på hetten så jeg snur meg ikke for å se hvem det er men vel ute på fortauet ser jeg i sidesynet at naboens kjæreste kommer på skrått over gaten, på vei hjem og hun er søkk våt (men like blid). Jeg svinger andre veien men så hører jeg, bak meg, stemmen hans, som sier til henne med sin ikke-til-å-ta-feil-av-Stockholm-dialekt: Har du tagit min paraply? Nei, svarer hun. Så det slik ut liksom.. Har du tagit min paraply? Gjentar han, uforstående i tonen. Nei, jeg har ikke det, svarer hun nok en gang. På disse sekundene rekker jeg å komme meg en del meter vekk fra paret, med hans paraply hengende foran meg, på vogna, godt skjult av regnfrakken og med verdens største angst i magen.
Jeg henter sønnen min som var veldig glad for at jeg hadde med paraply til han. Regnet gir seg. Han slår paraplyen ned i asfalten i lek og jeg forteller han derfor skamfullt at jeg har tyvlånt naboens paraply og at han derfor må være veldig forsiktig med den. Jeg tror han klarer å ødelegge noe, men jeg gjør ikke noe nummer ut av det.
På veien hjem trakker T i noe blir våt inni skoen (for støvler har jeg heller ikke fått på plass i skolegarderoben hans). Jeg MÅ innom butikken FØR vi går hjem, for å først hjem og så ut igjen er.. kompliserte greier med to små og vogn og det hele. Jeg følger derfor Theodor til inngangsdøra og gir han beskjed om å ta heisen opp, sette paraplyen på plass, og vente på meg der. Ti minutter senere kommer jeg hjem (butikken er rett over veien) men finner ikke Theodor. Jeg leter og leter og all verdens tanker går i hodet mitt. Han kan finne på å gjemme seg for meg i trappa så jeg leter i hele trappaoppgangen i alle etagene, Dexter griner og er trøtt. Etter å ha lett i det som virker som en evighet hører jeg han plutselig, og der kommer han smilende ut fra naboens leilighet! Hun smiler og forteller at han hadde grått så hun tok han inn til dem litt, han fikk is og greier. Jeg takket og tror jeg forklarte noe usammenhengende før gikk vi inn i vårt eget hjem.
I det døra lukkes bak oss og jeg kan puste ut så spør jeg Theodor; hva gjorde du med paraplyen? Satte du den på plass? Jada, sa han. Og så fortalte jeg det, -at du hadde stjålet den.
Jeg døde inni meg.
Min kjære mann lo så han grein da jeg fortalte han det på telefonen, men enda verre; da han kom hjem så forteller han at han har SNAKKET med naboen, henne ihvertfall, og hun hadde sagt at da hun fortalte hjemme at det var Marna som hadde rappa paraplyen hans så kom følgende kommentar; Den jævla fittenaboen.
Berettiget? Ja, det vil jeg tro.
Det jeg har gjort nå når værmeldingen varsler om mer regn er at jeg har kjøpt en flunkende ny paraply til han, og en sixpack med øl. Det liker han sikkert. Det eneste jeg ikke er like sikker på er hvor lang og klam den neste gangen jeg møter naboen på vei ut og vi skal dele en 1 kvm stor heis..
