Det var en vannpytt i Vigelandsparken. Èn.
Og den fant Dexter.
Det har vært en underlig uke med oppturer som Parisreisen og nedturen med Ørjans fotskade, men mamma har vært der og holdt limet sammen hun er stødig som et fjell når det gjelder. Jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre i gjengjeld. Jeg fortalte mamma at jeg gruer meg veldig til den dagen hun skulle finne på å dø, og hun svarte at hun bekymret seg for det samme. Det er vel sånn det er å være mamma, den jobben slutter aldri.
