Dexter ligger og sover. Jeg får unna litt jobb og kjenner brått at jeg blir stuptrøtt. Det er skjelden jeg klarer å legge med nedpå om dagen, noe jeg absolutt burde gjøre jeg som ammer flere ganger om natten (enda!) så nå skal jeg være flink og utnytte muligheten. Jeg rekker sikkert å sove litt før han våkner, tenker jeg, legger meg på sofaen og lukker øynene.
-Og så våkner han. I samme sekund som hodet traff puten. Jeg rakk ikke smake på søvnens deilige svøpe engang. Typisk, grynter jeg, og reiser meg igjen. 
Men de er fort glemt!
