Så hadde jeg skikkelig, jeg mener skikkelig dårlig tid i dag tidlig og skulle ut på opptak, og tror du jeg finner deodoranten min da? Nei. Ørjan har en lei tendens til å alltid bruke mine deodoranter uansett hvor rosa de måtte være, men i dag var ingen deoer å spore hverken blandt mine ting eller hans, og heller ikke i toalettvesken hans.
Jeg blir sur når han har enten brukt opp min deo, eller jeg må lete opp min egen i weekendbaggen hans. Hvorfor bruker du MIN deodorant? glefser jeg. -Deo er deo, får jeg til svar, ferdig snakka liksom.
Men i dag dreiv nøden meg altså til å bruke Ørjans deo, den lukter deilig godt, som mannen min, men er en deo, og ingen antiperspirant. Så der fant jeg forklaringen på at Ørjan liker å bruke mine. For deo er ikke bare en deo!
