Da jeg eplekjekt presterte å si til min nye PT, da jeg i begynnelsen av halvtimen vi hadde til disposisjon ikke var sliten enda, at «det er bare å kjøre på, jeg liker å bli sliten. Det er ikke sånn at jeg trenger å GÅ ut herfra, jeg kan godt krype.»
Treneren fikk stjerner i øynene og jeg sverger jeg hørte et «pling» da hun så ned på blokka si og gliste, før hun hentet to lodd til. Innen vi kom til den siste øvelsen tryglet jeg om å få slippe og mente at 50 utfall hadde vi aldeles ikke hadde tid til men det hadde vi, og det var ikke -50 utfall-, men 50 på -hvert bein-. Jeg måtte holde hendene ut til siden for å holde balansen og jeg ofret ikke hockeyspillerene som var på trening samtidig et blikk engang.
Nå er jeg så sliten at jeg har ikke dybdesyn engang, og å vaske håret da jeg kom hjem kunne jeg bare glemme, tross forsøk på å bøye hodet ned til hendene. Det blir hjemmekontor i dag, det er sikkert!
Hva heter PTen din? 🙂
Veronica, på Sats Colosseum 🙂
Hei Marna! Har lest litt om din historie med celleforandringer og konisering, takk for at du er så åpen om det. Har selv moderate celleforandringer, og sitter faktisk på sykehuset nå hvor jeg hadde time for konisering i dag, men slapp heldigvis da de mente det så «fredelig» ut. Jeg lurer på om du kan trene hardt så kort tid etter koniseringen? Har hørt man bør vente 2-3 uker, minst. Digger deg og ønsker deg alt det beste. Ps. Jeg har blitt veldig obs på cellefornyende og immunsyrkende mat, har stor tro på at det har effekt. Ta godt vare på deg selv ❤
Hei, takk for det 🙂 Hyggelig å høre at det gikk så fint for deg! Det er helt sikkert ikke anbefalt å trene så hardt så kort tid etter trening, men jeg følte meg så bra, trente med veileder og unngikk bukøvelser så for min del var det ikke noe problem. Det er en kjent sak at sukker er 1: kreftføde 2: immunsvekkende så det mitt mantra når det kommer til kost fremover 🙂 Ta vare <3