Det blir bare verre og verre

Herregud så ille som dette kan jeg ikke huske at det har vært før. Den dritlille treningsøkta jeg hadde i går og allerede før jeg la meg kunne jeg kjenne at jeg allerede var støl og ønsket meg selv «lykke til i morgen tidlig». Det hadde jeg helt rett i, for i dag klarte jeg nesten ikke stå opp av sengen. Det er rett og slett flaut!

Nå er jeg hverken treningsnarkoman eller naturlig atlet, og trivselsvekten min har økt for hvert barn, hvert «kvartal» tiår. Altså, jeg vet hva jeg veide før jeg fikk barn og hadde jeg gått etter den vekten nå så hadde jeg sett ut som et skjelett. Poenget mitt er at det er ikke vekten jeg higer etter når jeg trener. Det er overskuddet som jeg trenger mer og mer i hverdagen og spesielt nå i januar.

Jeg lærte noe viktig da jeg var på treningstur i fjor, om treningsglede. At å være fysisk aktiv, uansett hvordan, gir energi. Og at å sette seg ned på sofaen er helt supert og vel fortjent.

-Men blir man sittende på sofaen så skjer kun èn ting: Man blir lat.

Og akkurat nå er jeg så jævlig lat! Jeg syns alt er et ork, alt er tungt. Jeg blir giddalaus og ting begynner å gjøre vondt både her og der. I går lå jeg på sofaen og klagde over at tiden gikk aaaaltt for treigt og maste mannen til å se tre episoder av en dum serie for å få klokka til å gå slik at jeg kunne legge meg.

I dag ble jeg vekket av en tass klokka 8:30 og jeg orket ikke stå opp, jeg ville bare sove sove mer. Men jeg måtte jo opp, selv i halvkoma og en kropp som gjorde pissevondt.

Men jeg gir meg ikke og i dag fortsetter jeg jakten på treningsgleden, den må da være der et sted. For alternativet gidde jeg ihvertfall ikke. Jeg MÅ over denne kneika. Det er vanskelig å finne på noe med ungene ute nå for det er for lite snø til å gå på ski, akebakken er isete og hard og veiene er glatte. Men det må da være noe vi kan få til ute? Som får litt fart på ræva?

Hva gjør du for å bevege deg i januar?