Pappa har bygget en kjempefin gapahuk oppi skogen her, en helt perfekt gåtur for å grille pløser. Vi gikk opp sammen med tantebarn og venninnen min Hilde, og vi tenkte få fyr på bålet selv om det var ganske vått. Ørjan drev på først og ville fyre på oppå to planker med mellomrom, mellom to steiner, for å få luft, som han sa, og jeg bare «herregud, det e no kje nødvendig, he`kje du tent på bål før?? –Så tok jeg over, og sendte Ørjan for å finne mer tørr ved og papir på verkstedet til pappa.
Jeg fikk på ingen som helst måte fyr, og etter en stund så sa Hilde litt forsiktig; –Kanskje vi skal prøve Ørjans teknikk likevel..? Jeg, brutalt(/ironisk): Hæ? Mener du HAN hadde rett?? Hun trengte ikke svare, det store gliset hennes sa alt, og på to minutter hadde hun ommøblert bålet og det brant som bare det.
Æsj.
Så kom Ørjan valsende og fikk se det flotte bålet, flere GLIS ble utvekslet, dobbeltæsj. Og så kom pappa for å hilse på (les: sjekke om ungdommene trengte hjelp til å få fyr på bålet), men da var de greie og sladret ikke på minstejentas arrogante manko på kunnskap.
Pølser ble det, og vi satt under et kjempefint tak. Her skal vi på telttur i sommer!
Perfekt plass for å sove under «åpen» himmel ved bålet
* 😀
Koselig med tur ☺
Wow så vakkert 🙂 du virker så sur og kjeftete på Ørjan denne sesongen av bloggerne!!
Ja det er ikke så lett å late som at alt er greit når det ikke er det.