Det funker ikke

Jeg hater kroppen min. Jeg hater hodet mitt. Jeg hater at jeg ikke bare kan ta meg sammen og bruke det ekstragiret vi alle har inni oss. 

Etter Halloween så visste jeg jo at jeg ville trenge en rolig dag, jeg hadde bare glemt at det var planleggingsdag og at mannen skulle dra avgårde på jobb hele helgen. Det betydde at jeg ikke fikk den sammenhengende roen, den stillheten jeg trenger for å komme meg på plussiden, slik at jeg klarer å både være mamma og være nogenlunde ajour på ting de og jeg trenger. Men jeg har enda ikke kommet meg på pluss, ikke litt engang, selv om jeg kan alle triks i boka. Jeg lekker energi som en sil, alle lyder går inn i hodet mitt og det betyr at ikke en eneste tanke passerer uten å bli forstyrret av ett eller annet og det er helt jævlig. Jeg blir bare stående der som en dust som har en stor bråkete kværn oppi hodet. 

I går spiste vi pizza til middag, fordi Ørjan hadde handlet inn ferdige bunner og oppskjært skinke, ferdig raspet ost, ferdig saus. Jepp, han vet hvordan det er. Etterpå satte vi oss i bilen og dro på Pokèmon Raid Battles. Ungene var i ekstase mens vi samarbeidet for å vinne kamper mot legendariske pokèmons. Jeg holdt på å dø innvendig, men jeg måtte komme meg vekk fra huset med alt rotet to-do listen min som vokser som ugress, og mine desperate forsøk på å få gjort noe, konstant avbrutt av den skjørende lyden fra en eller annen youtuber med utestemme

Så kom vi hjem, spiste kvelds og så la vi oss alle sammen klokka 21. Jeg sovnet først.

Så kommer det positive: 

Når jeg legger meg tidlig, så våkner jeg tidlig. Det gjør jo ikke ungene så da får jeg et par timer alene. Alene! 

Så akkurat nå så har jeg hatt litt terapiskriving, minnet meg selv på at ting vil bli bedre, drukket en kopp te og fyrt i peisen. Det er helt stille i huset, til og med katten sover enda. Morgenlyset begynner å titte fram.. Allerede nå føler jeg meg bedre. Og nå skal jeg planlegge dagen og sånne ting som senker skuldrene, dusje venter jeg med til ungene har stått opp (smart for å forlenge alenetiden)

Ironisk nok så skal vi på Spillexpo i dag, jeg må nesten bare le. Spillmesse med dette hodet.. I går hadde det faktisk ikke vært mulig, men i dag skal vi få det til. Ørjan kommer rett fra Gardermoen og møter oss og han kjører bilen hjem så da kan jeg følge strømmen i dag og slippe gamingmamma løs. Så da blir det han som forelder på messe med tre unger. Wish me (him) luck! 

Nattabilder fra i går kveld