Det jeg IKKE kommer til å savne

Det er utrolig rart å ikke skulle tilbake til leiligheten vår på Majorstua, jeg er på kontoret i 1 etg en tur i dag og syns det er skikkelig merkelig. Så mange fine minner, så mange historier. Men såklart et par ting vi kan se tilbake og le av, når vi nå sitter utslitte og lykkelige i et nyoppusset hus vi faktisk eier selv.

Farvel leieboer livet, her er de usensurerte bildene av hvordan vi faktisk har bodd de siste årene. Mange fine kriker og kriker, mange koselige settinger, men om en skal kalle en spade for en spade så så ting slik ut. Det første jeg absolutt ikke kommer til å savne er den 80 år gamle heisen for eksempel, med sin imponerende størrelse på 80×80 cm.

Badet, som ikke har hatt fungerende varmekabler siden i fjor. For å få vaskemaskin og tørketrommel inn måtte vi løfte de over vasken, og oppdaget ved flytting at vi kunne ha sklidd de inn liggende under.. (!) Badet er så lite og brukes av så mange at det er helt umulig å holde i orden.

Det kjøkkenet har jeg pyntet på etter alle kunsters regler. Maling, nye knotter, men.. -Det positive med det er at det får meg til å sette ekstremt stor pris på et nytt et!

Strømtilgang tilpasset forbruket i 1937. En brannmann hadde rivd seg i håret hadde han sett alle skøyteledningene, dobbelt opp rundt omkring. Strøm til tørketrommel gikk via soverommet, og det samme med begge kjøleskapene som stod uti gangen, der det var -ingen- stikk. Det er utrolig hva man tilpasser seg, alle visste for eksempel at komfyr, oppvaskmaskin OG vannkoker samtidig var no-no, for da røyk sikringen.

Den bittelille doen er faktisk noe jeg kommer til å savne, for McRell ble alltid med inn og der fikk vi to et lite øyeblikks ro. Flisene malte jeg faktisk med bengalakk, det hjalp (litt).