Innimellom har jeg en sånn ro i kroppen på at det ordner seg. Jeg lar det være opp til tilfeldighetene hva som skjer. Og jammen, på jobb tikket det inn en sms fra Ørjan om at minsten kunne bli med en kamerat hjem fra barnehagen, og da hadde jeg plutselig 2 timer til shopping! Da gikk jo alt i boks og jeg slapp å gå på premiere i noe jeg sikkert har brukt flere ganger før.
