Dette unngår vi å krangle om

I går var siste dagen med forberedelser før den store flyttedagen, og klokka passerte 23 før vi røyk i tottene på hverandre. Slett ikke verst, egentlig! Det var da fryseren ble tømt at det begynte. Ørjan ble plutselig entusiastisk i stemmen og sa at nå skulle han vise meg noe smart som gjorde at den ble avrimet skikkelig fort, og kom med vannkokeren full av varmt vann. Hva gjør du? Utbrøt jeg, det smelter da av seg selv til i morgen, skal du helle varmt vann på isen? Du kan ikke gjøre det?!? Du skal da få tørke opp det vannet der selv, det gidder ikke jeg å gjøre!! (Hør den næggete stemmen min på både inn og utpust.) Jammen så klapp igjen da, og høre etter, så kanskje du blir litt klokere! -Smeller det tilbake. Jeg lukka nebbet og lot han endelig slippe til med en forklaring.

Vannkokeren skal bare stå her litt, så tiner isen litt raskere. … Der lærte jeg faktisk noe nytt gitt. Det hadde jeg ikke trodd at herr Burøe skulle kunne, sånn kjerring-ting. Men selv om han er flink til rare ting og utrolig huslig og arbeidsom, så blir han i overkant effektiv noen ganger. Alt av løsøre har han alt flyttet over til nye leiligheten. Det inkluderer tampongene mine. Som jeg eeeh.. trenger. Og balsam?

Hvor er balsamen min?!? To like flasker med ulik farge er ikke nødvendigvis shampoo og balsam! «Øøøh, er ikke det en sånn regel, da..?»

-Stakkar Ørjan. Han ble mer og mer redd jo flere ting jeg merket at jeg manglet.

Da jeg skjønte at alle ansiktskremer også var borte tenkte jeg et nanosekund på avliving. Men så tenkte jeg at jeg skulle skåne stakkaren og har spart han fra vreden over å måtte bruke håndkrem i ansiktet. -Den var faktisk ikke så ille..

Siste natt i gamle leiligheten er nå overstått og alle merker at noe skjer. Samtlige lå i en klynge, katten også. Er det ord for sånt? Kellyfamily? Det største spørsmålet er vel egentlig; Hvor lenge varer idyllen før den store krangelen melder seg..?