Dinner for one

Jo mere vi er sammen, jo «gladere» vi blir..  Haha det er en definisjonspåstand! Jeg vet bare at de siste ukene har huset vært folksomt hele tiden og vi har taklet det helt greit og til tider overraskende bra, men når det gikk opp for meg i går at jeg ville komme hjem til tomt hus..

Jeg ble helt matt i kroppen, var det sant? Skulle jeg få en kveld helt alene?

Dexter stupte i seng når vi kom hjem og jeg gikk på leting etter husets ryddigste krok. Alt rot ble ignorert fullstendig, jeg kaster da ikke vekk egentid på å gjøre husarbeid. Jeg kaster heller ikke vekk egentid på å lage middag for èn.

Ryddig område ble lokalisert på verandaen, perfekt. Jeg spiste burgeren min som om det var det fineste gourmetmåltid, det smakte sinnsykt godt. Kanskje fordi jeg faktisk kunne smake, og ikke måtte tygge maten mens jeg reddet noen fra å ikke skade seg selv eller ødelegge gulvet eller en annen person med en gaffel.

Vuggevisa jeg synger til Dexter om kvelden ble liggende på hjernen som en myk bomullsdott, ja dette var godt ♡

Hysj, kan du høre gresset gro?
Hysj, kan høre en meitemark som lo?
Hysj, kan du høre en maur gå forbi?
Da skal du være helt stille og si:

Hei alle insekter, alle små dyr,
dere som kryper, kravler og kryr,
jeg er et menneske og jeg er snill,
vær i min hage så lenge du vil.