Det er ikke mye jeg ser til mannen min om dagen, han jobber mye men han har det jammen greit også! Jeg er ikke den som er kjip og nekter han å ta en øl med gutta, jeg blir ikke forbanna når han kommer full hjem og vil spise nattmat og skravle med meg (jo noen ganger) jeg trives godt alene hjemme for da kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil når ungene har lagt seg. Men med jevne mellomrom må jeg likevel fortelle hvor skapet skal stå, som f.eks når han velger å ta FLY til Lyngdal fordi han ikke gidder å kjøre 5 timer. Flyturen tar antagelig like lang tid, men da får han det mer behagelig mener han. Han har jo over hundre reisedøgn i året så jeg ser den, men når det viser seg at det ikke går morgenfly tilbake fra Lyngdal eller Kristiansand eller hvor f.. han nå er og han ikke er hjemme før klokka FEM på søndag ettermiddag da blir jeg faktisk drit sur. Og når han ikke hører meg men bruker HUMOR for å slippe unna så blir jeg enda mer forbanna og siste meldingen jeg fikk fra han var «Du vet du hater meg fordi du elsker meg».. -Det var da jeg begynte å vaske hus.
Når jeg blir sint på Ørjan så rydder jeg. Jeg får en slags ånd over meg som om jeg prøver å si -Jeg klarer meg utmerket uten deg. Skikkelig banalt. I morgen er det Fotballcup for Theodor så jeg startet med forpliktelsene der, jeg satte en bolledeig, lagde hjemmelagde fiskepinner (!) til middag, bakte en sjokoladekake mens bollene hevet, ryddet og vasket kjøkkenet og gjorde klar tidenes picnik kurv for morgendagen. Jeg mener det, jeg hater å stå og styre på kjøkkenet, det er en grunn til at Ørjan er min housewhife.
Tilbake til før jeg begynte på kjøkkenet så tok jeg bilde av stua, som var full av klesvask og rot (bortsett fra sofakroken som jeg «bloggeryddet» tidligere i dag). Jeg planla å sende Ørjan før og etterbilde av huset for å demonstrere hvor flink jeg har vært og gi han skikkelig dårlig samvittighet og noe sånt, men innen jeg var ferdig med kjøkkenet, klokka var over midnatt og jeg skulle igang med stua så der jeg på telefonen. Der står fremdeles den siste meldingen fra Ørjan; «Du hater meg fordi du elsker meg» og plutselig så kjente jeg at jeg ikke var så sint lenger. Jeg var kjempefornøyd med å ha alt klart til i morgen, til og med klærne mine og ungenes ligger klare. Jeg ser på rotet og tenker. Fuck it, han må da ha noe å gjøre han også når han kommer hjem i morgen.
Jeg svarer på meldingen; «Jeg vet». Og får hallelujastemning tilbake, etterfulgt av et bilde av Jonna som tar håndbak med ei dame.
