Du vet ikke hva du har før..

Jeg aner ikke hvor det siste døgnet ble av. Eller, jeg vet jo det, men jeg har ikke rukket halvparten av det jeg skulle. Ørjan er bortreist i flere dager og nå skjønner jeg hvor bortskjemt jeg er til vanlig, nå når jeg må gjøre alle sånne småting selv som skal til for å få en hverdag til å gå opp. Logistikk er ikke akkurat min greie. Jeg var hos frisøren i dag og tenkte at jeg skulle få gjort så mye mens jeg satt der, men det skjer ikke uten batterier på mobilen gitt. Det er nemlig mannen min som pleier å sørge for at jeg har ladet den, og at den i det hele tatt blir med ut døra også. Frisøren min (Ann-Christin på Botea)  serverte meg blåbær som jeg puttet oppi Snjoen min i dag, og vips ble den oppgradert fra «sunn» dessert til et mellommåltid. ikke verst!  Han karen her har vært med meg nesten overalt de siste dagene, til legen, i møter og i morgen skal vi på en pressefrokost kl 08:00 sammen. I dag tidlig begynte jeg å grine fordi han ikke klarte å få på seg skoene sine i tide og skulle gjøre «alt annet» først. Jeg var stressa og ville ikke komme for sent til legen. Da så gutten på meg med store øyne, tok opp skoene sine og sa; mamma, nå gjør jeg det, kom så går vi. Herregud, da følte jeg meg som tidenes minst organiserte mor og crappy som utsetter barna sine for dårlig samvittighet fordi en selv ikke planlegger langt nok frem i tid. Men før han la seg i dag snakket vi om morgendagen og han har lovet å kle på seg med en gang han står opp og ikke noe tull. Og jeg har lovet meg selv å likevel ta høyde for at det kan skje, for han er tross alt bare seks år, og har lagt frem klær, lagd matpakke og «tenker» at vi skal reise 15 minutter før vi egentlig må. Det bare MÅ jeg få til uten snørr og tårer hverkan fra meg eller han, for vi skal ha det hyggelig sammen. Sånne dager får meg til å være sjeleglad for at jeg ikke er alenemor og gjør meg enda mer motivert til å jobbe ekstra hardt med ekteskapet mitt de dagene ting skranter, for vi har jo våre ups and downs vi også som alle andre. Men å gi opp har vi ingen planer om, og våre barn skal få vokse opp med både mamma og pappa sammen så langt det er forsvarlig. De dagene jeg seriøst ønsker Ørjan dit peppern gror så har jeg desse alene-dagene mine i minne, som minne om hvor godt vi har det sammen når ting er bra, og hvor heldig jeg er som har en mann som utfyller meg der jeg er dårlig, og omvendt. Jeg har enorm respekt for de kvinner og menn der ute som lever alene eller delvis alene med sine barn, det er knallhardt arbeid..!