En DYR PT-time..!

Jeg hadde egen PT med på tur i dag jeg. Nero er en råsterk kar som jeg virkelig fikk slitt med å holde tritt med oppover bakkene. Han er hunden til min supergravide bestevenninne Kristine, som har vært alene hjemme med bekkenløsningen sin hele uka. Du kan tenke deg at Nero var klar for en real tur..!

Vi startet eksplosivt uten nåde med intervalltrening; 100 m spurt, 4 sek tissepause. 120 m spurt, 4 sek tissepause. 70 m bratt skråning, bæsjepause (fikk hentet inn både puls og pust der). 200 m særdeles ujevnt tempo, balansetrening/ holde seg på beina. Etterhvert fant vi en fotballbane som vi dro på i fem runder. Tre av hjørnene hadde hull i gjerdet, hvilke han alltid trodde vi skulle ut gjennom. Dermed fikk armer og coremuskulaturen seg en runde også.

Heldigvis er han en godt dressert herremann og skjønte etterhvert greia. (Rundt og rundt? Hva med den spennende skogen der borte da..??) Og etterhvert ble han faktisk sliten, og vi fikk avsluttet med litt med utholdenhetstempo (Hvem skulle trodd at jeg digger det? -Ikke jeg!). Når vi nærmet oss huset igjen skulle jeg se på telefonen hvor lenge vi hadde vært avgårde. Det var da regningen ble lagt på bordet.

Det var et lite napp som skulle til. Og du kjenner kanskje det øyeblikket der du ser telefonen din, i slow motion, som treffer asfalten, face down såklart… og den lyden som gjør at du skjønner at der, der gikk telefonen din til helvete.