Dexter hår plutselig fått for seg at han vil GÅ og ikke sitte i vogna så i dag gikk vi til barnehagen uten vogn i det hele tatt. Stolt som en hane trasket han i vei og ble rasende hver gang jeg ville holde i hånden over veien eller når han ikke fikk lov til å svømme i hver eneste pytt han spottet på en kilometers avstand. Jeg skjønner ikke hvordan barnehagene klarer det, de får ungene til å gå lydige på rekke og rad men når jeg prøver det samme så prøver rakkaren seg alt han kan og vil bestemme selv. Men jeg har ikke tenkt å gi meg så lett, jeg var ikke standhaftig nok med førstemann men med han her som til og med er mer viljesterk enn broren så skal jeg stå på til det sitter, tips mottas med takk! Løsningen i dag ble å slenge han over skulderen som en vedsekk (til store protester) over veiene og forbi de største pyttene (han fikk såklart tråkke i de mindre, litt moro skal det være).
Tough love er en treningsøkt både for kropp og sjel, herregud jeg var helt utslitt etterpå, men det var veldig gøy likevel. En ny epoke!
Vi prøvde å ta en selfie men det hadde Dexter IKKE tid tid.
Ta deg god tid og distraher med å snakke om det dere ser er det barnehager gjør, ikke gi deg og godta det at det tar liiitt tid før det blir som du håper på 😉 Snakker av erfaring, de minste barna trengte liiitt øving før de gikk i den fine rekka da jeg jobbet i barnehage
Jeg skal ikke påstå at det er lett eller at jeg kan noe særlig om barneoppdragelse, men jeg har en venninne som driver en barnehage der de tar med alle barna på restaurant hvert år. I noen uker før de skal dit så går hun gjennom hvordan man oppfører seg på restaurant sammen med barna. Man snakker en og en og roper ikke for eksempel. Når de er i restauranten oppfører ALLE barna seg eksemlarisk hver gang. Så tenker det er håp uansett hvor vanskelig det virker 😉