Epleslang dagen lang

Ah som jeg gledet meg til å bake eplekake! Dexter og jeg hadde vår årlige epleslang (nr to i historien) og jeg kunne allerede lukte nybake eplekake da jeg halvannet døgn senere endelig fikk revet meg løs fra mann, barn og jobb og insisterte på å bake. Det er egentlig bare jeg som liker eplekake hos oss, så jeg brukte en langpanneoppskrift slik at jeg hadde røre til overs for da kunne jeg jo lage små muffins uten epler til de andre! Smart ikke sant? Halve overskuddsrøra puttet jeg til og med kakao i, herregud som de kommer til å elske meg når dette er ferdig, sang jeg inni  meg selv mens jeg styrte på.

Besatt av å få lagd kaken og servert den varm holdt jeg Dexter våken nesten en time ekstra (hvada overtrøtt?? ) og holdt kompisen til Theodor tilbake fra å gå hjem; «Kaka er snaaaart ferdig, bare vent bittelitt til så skal du få med deg kake hjem til mamma.»

-Åh, for et flott instagrambilde dette kommer til å bli! Jeg sitret.

Men kaka ble aldri ferdig. Med en grinende overtrøtt unge på armen satte jeg muffinsene inn til steking under eplakaka og det varte og gikk. William ble etterlyst av moren sin. Dexter var klar som et egg til å legge seg, nybadet av pappa i ren pysj, grinende.

Svett og stressa måtte jeg gi slipp på han og la han få lov til å legge seg. Han vil nok ikke huske dette øyeblikket resten av sitt liv uansett.

Resultatet: Kake: Rå. Muffinser: Harde/rå/seige. Eplekakedeig er definitivt ikke egnet til muffinser. .-Og jeg som sendte W hjem med en matboks full..

Ørjan: Jøss, det er ikke ofte du driter deg ut med kakebaking Marna? Du har snakket om dette i to dager, tipper senga blir litt vond å ligge i i natt?

Jepp, ikke noe får meg surere enn dette. Jeg gjorde til og med et forsøk på å spise kaka på trass, men det gikk ikke, og da er det virkelig ille. Jeg sov dårlig den natta, sofaen er enda litt hard å sitte i.

Men et var gøy på slang! Nå må vi bare finne en ny hage, så prøver vi igjen!