Er trening en straff eller en belønning

Trening for meg er veldig periodisk og jeg må ha noe som driver meg og motiverer meg for å velge det fremfor ..ja, alle andre ting jeg kan bruke tiden på. Sortere sokker og sånt. Greia er at jeg har det mye bedre på alle måter når jeg er litt aktiv, så det er bare å kalle en spade for en spade og akseptere at jakten på motivasjon er en never ending story som jeg bare må ta.

Jeg snakket med en dame her om dagen, hun er gründer og har startet egen bedrift som selger det morsomste treningstøyet jeg har sett på lenge. Hun fortalte meg sin egen motivasjon og sa:

«man skal trene fordi man liker kroppen sin, ikke fordi man hater den!»

Var ikke det bra sagt? Jeg innrømmer glatt at jeg ofte hater kroppen min. Eller deler av den. Selv om jeg vet at jeg ikke burde gjøre det. -Og jeg trener for å stramme opp her og der, for å kunne spise det jeg vil osv osv. Jeg glemmer at det ligger mye glede bare i det å bruke kroppen, og heller kjenne glede og seiersfølelse i mestringer og fremskritt.

De dummeste treningene jeg har gjort er straffetreninger for å ha spist noe godt. Herregud så teit. Da er det bedre å trene først og belønne seg med den dumme smultringen eller hur? Gjort er gjort og spist er faktisk spist.

Vi lever i 2018, kvinnens år, vi roper høyt om vår verdi og krever plass, da bør vi kanskje samtidig begynne å sette mer pris på oss selv ♡

//Tightsene er fra Hauteletics.no  //