Da jeg gikk gravid i fjor sommer hadde jeg ett mål, å få lest en bok før fødselen. Da hadde jeg ikke lest en bok siden jeg gikk gravid med førstemann og Gud forby at det skulle bli like lenge til neste gang. Jeg gikk for den boka jeg så alle på stranden lå og leste, «Et helt halvt år», og godt var det, for jeg elsket den. Den holdt meg våken i to netter og med selskap da jeg var syk, jeg gråt på meg en migrene på slutten og tørket ikke bare tårer, etter at siste side var lest så både hulket jeg så snørret rant og jeg måtte få trøst av Ørjan som måtte sitte og høre på meg hikstende fortelle han historien og slutten. (Den har jeg skrevet om her)
Nå har oppfølgeren kommet! Jeg fikk tyvstarte og begynte på den i går og allerede på side 25 gråt jeg. Jeg kjenner jo karakterene nå, så hele stemningen i «rommet» boka tar meg inn i et til å føle og ta på. Etter trening i dag måtte jeg rett hjem, kaste meg i dusjen og slenge med ned med boka. Jeg er en av de som forsaker nattesøvnen for å få lese mer, det er både yoga og terapi å forsvinne inn i en god bok, så heads up til familien, mamma kommer til å være ganske vekke de neste dagene..!
En forsmådd Makrell har skjønt at nå er det ikke noe oppmerksomhet å få på noen dager.