Fart med bart

Så da har enda et par sofadager gått unna, en skulle ikke tro at tiden går fort når eneste variablene i hverdagen er sofaen i stua, sofaen i tvstua eller sofaen i annekset. Stråling nr 2 gikk veldig greit, innenfor omfanget ihvertfall. Jeg var jo så nervøs, men så fikk de rett i at første gangen alltid er den verste, for da har man så mange tanker og frykter å bære på i tillegg. Denne gangen fikk jeg mindre «sedasjon», så jeg var klarere etterpå, syns jeg selv ihvertfall. Det var mer jobb med å ikke få fnatt over at beina ikke virker etterpå og det føltes som en evighet før de kom i gang igjen etter spinalbedøvelsen. 

Det virker som at familien også tok det lettere denne gangen, humoren var ihvertfall tilbake.

Tiden etter stråling er helt ubeskrivelig. Man blir altså så slått ut, en dundrende hodepine døgnet rundt og jeg tåler ikke lyder eller styr.  Jeg bare sover eller «er» i heimen, uten å være til spesielt nytte. Det er egentlig veldig bra at alt dette havnet i sommerferien, når Ørjan kan være hjemme og barna har fri. Og nå når det er skolestart så er heldigvis svigermor her og hjelper til også, men litt kaos får vi bare belage oss på. 

Her fra gårsdagens trim. Ryggen blir jo ikke god av å ligge så mye så da de andre skulle på Skeidar en tur så gikk jeg dit mens de tok bilen, og når jeg kom frem så var de omtrent klare til å dra hjem. Så slapp jeg butikkbråk og folk og sånt. Faktisk så sleit jeg med å gå langs veien, for lydene av biler som kjørte på regnvåt vei skar seg inn i ørene og hodet. Skulle hatt på øretelefoner med soudblock, det hadde vært deilig.

-Men jeg kom meg frem, fikk meg ei litta pause og rakk akkurat å finne meg nye spisestuestoler på salg før vi dro hjem. De kommer om to uker.