Det er viktig å holde humøret oppe til sjuåringer som skal på Sabeltannshow sent på kvelden. Det er helt klart en fordel med et hyggelig og aller helst konfliktfritt miljø og jeg som trodde jeg skulle få litt egentid etter Dexters leggetid måtte bite det i meg og leke joker hele kvelden. Dexter sovnet forsåvidt heller ikke og jeg så både «Orange is the new black» og hårvask forsvinne fra tidsskjemaet og skuffelsen presset på sjelen. Jeg har lyst å bli sint, men er bare sint på meg selv som ikke så logikken i kvelden. Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tro at jeg skulle få så mye egentid men det har jo gått litt fort i svingene siste dagene.
Plutselig roper ungene at det ligger en mann og sover i gangen. Jeg går for å sjekke og spør han: Er du syk, skadet eller full? To øyner lette etter meg på tvers av hverandre. Jeg gjentok; Er du full? Tjahm, noe sånt, mumlet han. Jeg informerte han strengt og tydelig at han måtte fjerne seg fra gulvet i gangen og finne rommet sitt, ellers må jeg hente vakten, for dette er faktisk et barnehotell. Jeg følte meg som en lærer som gneller til et skolebarn og truer med å hente rektor. Vel, han fikk fart på seg etterhvert og jeg gikk tilbake til hotellrommet med ny giv. Jeg lot det bare gå ut over han der jeg, smilte jeg til Ørjan som svarte: Du, det skjønte jeg du kom til å gjøre, jeg hørte det på skrittene dine.
Dermed hadde jeg nytt overskudd til å få kvelden til å gå, kidsa kom seg avgårde og jeg løp på badet. Det ble kortversjonen av spa; Med et glass vin fikk jeg vasket håret, og jeg driver å tester en ny cellulittbehandling med dermaroller (det kommer innlegg om den i morgen!)
Så mottoet er: Ikke gi opp; når du er skuffa eller sint på ferie så unngå å la det gå ut over de du er på tur sammen med. Let til du finner en full mann som antagelig har glemmer alt til neste dag og la det gå utover han.
