Mamma! Det fløy en fugl på vinduet! -Ropte Theodor i går kveld. Jeg løp ut og jammen lå det en fugl på verandaen. Jeg plukket den opp og den var absolutt levende, men med dinglende nakke og DA stoppet det litt for meg så jeg ropte på neste ledd; Pappaaaaaa!! Hva gjør vi?!
Altså, jeg orker ikke tanken på å være samaritan-avliver. Det blir for mye for selv meg.
Men mens vi bar fuglen ned til hagen så begynte den å riste litt på hodet, og så plutselig så vippet den seg opp og satte seg på fingeren min! Ingen knekt nakke!
Der satt den lenge, garantert svimmel etter smellen, og var villig med på bilde. Så kom det fra smartass Theodor; «Mamma, det bildet må du jo legge ut på Twitter!» Næææhææææ! Hahahaha.
Så fløy fuglen, ikke gjennom vindu ♡ Tweet, tweet ♡
Armbåndet er fra gullkolleksjonen min, jeg har det alltid på meg ♥︎
De fleste fugler kommer seg etter en slik smell, så det beste man kan gjøre er å la de komme seg i fred.
Og kanskje holde litt vakt så de ikke blir middagsmaten til en katt som kommer forbi.