FML ikke begynn å grin

Du skjønner at det var helt riktig å prøve yoga når du flere ganger under timen får lyst til å gråte? Ikke av smerter altså, men.. jeg vet ikke, uforløst spenning eller noe sånt. Jeg vet jo at noen kan ta til tårene under massasje men dette var jeg ikke helt forberedt på. Og etter selve treningen, når vi skulle ligge og bare slappe av med ullpledd og en pose erter over øynene så kom det flere tårer, jeg kunne ikke stoppe det og måtte bare la de renne stille mens jeg bad en stille bønn om å ikke bli spurt om noe og for guds skyld ikke la det komme et hulk! Vi var tross alt på yogafrokosten til Vibeke Klemetsen og jeg var på hils med flere andre der men desto mindre hadde jeg lyst til å avsløre min spirituelle forløsning/sammenbrudd.

Jeg rakk å «bli ferdig» i tide og rakk både å duppe litt av og etterpå følte meg merkelig nok fantastisk bra! Men da jeg åpnet øynene kjente jeg en dam av tårer som badet i mascara i hvert øyebasseng. Jeg trykket erteposen ned og lot den suge til seg og elegant sveipet den under øynene for å være sikker på at jeg ikke så ut som en vaskebjørn. Godt jeg ikke ble så snørrete, jeg lå jo med hodet bakover så det ordnet jo moder natur selv..

Nyfødt takket jeg for meg etter timen (etter litt meet and greet) og følte meg uovervinnelig i det jeg slang veskene og posene på sykkelen og skulle sykle hjem. Men så klarte jeg å velte sykkelen min OG sykkelen ved siden av!

Sykkelen min var overlastet skeivt på styret og raste over ende, dro med seg nabosykkelen og alt i veskene mine raste utover. Har du sett hvor mye greier jeg får plass til i veska?? Og bonusen, jeg stod rett utenfor det STORE vinduet der resten av yogafolket satt rett innenfor. Jeg følte at alle så på meg der jeg kavet men jeg orket ikke se opp engang, jeg røsket sammen tingene mine, løftet den andre sykkelen og dro derfra så fort jeg kunne med halen mellom beina.