I dag var første prøvene i studio til Skal vi danse, jøssemann for en rar følelse det var å gå ned på den parketten. Jeg er jo en av de som har mast om at det burde finnes en «skal vi danse» for «vanlige folk» og jammen så føler jeg at det er det jeg nå er med på. Jeg altså. Marna fra Ørsta, på parketten, det er SÅ surrealistisk å tenke på. Før prøvene i studio hadde jeg en liten time fri og da gikk jeg fra øving og rett opp på kontoret og bare satt der litt. Det blir mye folk og veldig sosialt, da er det godt å ha en liten timeout og få samle tankene litt.
Jeg har jobbet skikkelig de siste dagene med uttrykk, for jeg begynner bare å le når jeg skal starte dansen og se Glenn Jørgen dypt inn i øynene. Det er skikkelig kleint. Trikset er å finne en karakter, så jeg må pent sette Marna på bakrommet og la Komikerfrue danse, hun som ikke er redd for noen ting.
Det er IKKE lett, men det er heldigvis ikke bare meg som sliter med å innta danserollen, Erlend Elias bruker en karakter som heter Reidar, og han er en skikkelig macho fisker med møøørk stemme. Det verste er at det faktisk funker!
Kjære Gud, gjør meg til en skuespiller. Noen tips? Anyone?
Hvor er den koppen fra?
Står ikkje kor koppen er frå 😀
Jeg har det litt slik på jobb. Når jeg tar på meg uniformen er jeg flyvertinne som tar meg av sikkerhet og passasjerer. På en måte er jeg på en scene. Da er jeg ikke private Ingrid lenger. Det har funket for meg i alle disse årene jeg har gjorde dette. Kanskje hjelper det deg å tenke på at kostymene er jobbuniform og du har en jobb å gjøre etter beste evne.
Beste hilsen Ingrid på http://www.ingridtunheim.no
Jeg gleder meg SÅNN til å se deg på parketten! Eneste grunnen til at jeg skal se det, for å være helt ærlig. Du er et herlig vesen <3 Sender deg en god klem – dette fikser du lett!!
Du kommer til å være så utrolig flott på det dansegulvet!