Altså, for en dag! Første snøfallet på Svalbard, hundekjøring og kose med hvalper. Det var helt fantastisk, vi fikk være med på å hente hundene og sele de opp til tur, gi de vann underveis og så fikk vi besøke kennelen etterpå og kose med hvalpene. Dette er jo mye bedre enn å komme til dekka bord, litt møkk under neglene skremmer ikke med og all den nærkontakten kan ikke beskrives med ord.
Hundene elsker snø og trives best på -17 grader. De er supersterke men veldig kosete og snille. Til og med Theodor klarte å føre en hund tilbake til huset sitt etter turen, han hang nærmest etter den men han slapp ikke taket og tok ansvar, det var veldig fint å få oppleve.
6 dager gamle hvalper ♡ Det var bare en rask titt og ut, de skal ikke røres av andre enn moren før de kommer ut av kassa selv, når de har blitt litt større.
Guidene bor i disse fantastiske hyttene ved siden av hundene. Hundeføreren vår hadde søkt om jobb her siden 2015 og fikk endelig plass her i år. Hun skulle bare være her i fire måneder men har nå bestemt seg for å bli et år til. De kaller det «svalbardsyndromet», man blir værende her. Det kan jeg skjønne!
