Senest i går satt jeg og skrøt til en venninne om hvor tålmodig mannen min er med meg, og at jeg undret meg over om det er noe han er bare nå fordi jeg er gravid eller om han rett og slett begynner å bli voksen. Vi har ihvertfall levd i en veldig fin boble de siste månedene og uansett hvilket humør jeg har vært i så har han ikke klaget, ikke kjeftet og ikke satt meg på plass slik han egentlig pleier å gjøre dersom jeg går over streken (og vice verca som i alle normale forhold). Ja, flere ganger har jeg faktisk slengt med leppa uten å få «sleng» tilbake og tatt meg selv i det og bedt om unnskyldning. Og mange ganger når jeg har surnet i «grenseland» så har jeg stusset over hvor langt jeg egentlig kan tøye strikken? Det var da voldsomt så mye han tåler..?Det positive med det hele er at jeg også har vært mye snill tilbake og føler at vi ikke har hatt behov for å krangle eller være uenige og det har vært en langvarig, god sirkel.Men i dag fikk han nok.Jeg har fått for meg at jeg skal både hente og levere sønnen vår på skolen nå når det sikkert er lurt å bevege seg litt mer og har hatt to ekstremt dårlige morgener der jeg har vært alt annet enn tålmodig med seksåringen som enten ikke vil ha på regnjakke eller ombestemner seg på de fjerneste ting i det vi skal gå ut døra. Og selv etter det fikk jeg ikke kjeft av Ørjan for å være urimelig men da jeg utpå morgenen fortsatte det dårlige humøret og begynte å gå etter han.. Da fikk han nok.Etter at jeg tror jeg til og med ironisk/indirekte/totalt ubegrunnet anklaget han for å ha fått seg en elskerinne tok han på seg jakka og var på vei ut. Jeg skulle «tilfeldigvis» også ut, ihvertfall ned på salongen, og sa tørrt: -Du får ta trappa du da. Hvilket han gladelig gjorde og i samme slengen trykket han på heisknappene i alle seks etagene på vei ned slik at han var ute av døra for lengst når jeg omsider kom meg ned.Etter noen timer fra hverandre møttes vi høflig hjemme, uten at noen sa noe til hverandre annet enn vanlige ting. Jeg gikk utrolig forsiktig rundt han og merket at han ikke var fiendtlig innstilt mot meg ihvertfall.. Jeg hører han får en telefon og det er en komiker som vil ha han med på en eller annen engelsk komiker som har show i norge. Ørjan spør meg om lov, jeg sier såklart ja, og tenker at vi har godt av en kveld vekke fra hverandre nå.Og i det han skal til å gå ut døra, så kommer han inn på kjøkkenet der jeg står patetisk med en halv krokanrull i kjeften og lager middag. Han tar tak i ansiktet mitt og kysser meg ømt og lenge. Nesten litt for lenge, for jeg har ganske mye sjokolade i munnen og begynner å lure på om han ikke så det og om han vil stusse på hvorfor jeg ikke gjengjelder kysset hans og blir redd han tar det som en avvisning.Han slipper taket og avsluttet med et kyss på pannen min, og jeg sier; tusen takk for det.. Jeg har bare litt sjokolade i munnen.. Ææh.-Jeg vet jo det da søta, sier han, og smiler lurt.Sukk.Så nå har jeg date med sønnen min for å gjøre opp for to forferdelige morgener, vi har spist middag sammen og ser nå på Disneyfilm på Viaplay med M kuler på magebordet.. Og Ørjan har sendt meg minst fire bilder av han og gutta, sikkert for å forsikre meg om at han er der han sier.. Det er jo overhodet ikke nødvendig men det er litt søtt da..
