Fuck multitasking – dette er det som funker

Foreldre har aldri fri, om vi slapper litt av så durer livstoget på og lager en demning med rot og røde lamper på ting som haster å få gjort både hjemme og på jobb. Altså det er en grunn til at vi som regel får ett barn om gangen, for dette toget er vi ikke skapt til å hoppe på i fart. Det er brutalt! Sakte men sikkert så tvinges hjernen til å gjøre litt mer, litt lenger, bare èn oppgave til, flere samtidig og ti til, fordi vi MÅ. Ellers så.. Ja hva da?

Jeg gjør så godt jeg kan i hverdagen for å holde tritt med livet, planlegger, forbereder, ofrer meg selv for andre, kraftig begrenset metime som jeg skulle ønske jeg satte bedre pris på som tenåring. Det er vel sånn for alle og for meg så stopper det noen ganger også opp. Da synker rompa mi SÅ hardt ned på sofaen at man skulle tro det vil ta lang tid å komme seg opp igjen. Det har det gjort flere ganger før og da gikk ting virkelig skeis, men nå vet jeg hva som skjer og tar det faktisk med knusende ro. Jeg blir bare sliten og da gjør jeg det riktige som er å legge meg litt ned. -Rotet begynner som forventet å flyte med èn gang og bare synet av det kan gjøre meg enda mer utmattet. Man kan jo få fullstendig panikk av mindre, for ikke å snakke om alle tankene som treffer som piler med alt hva man burde og må gjøre, sånn helst i går. Nøkkelordet for min fantastiske løsning er nettopp det: Tankene.

Det er faktisk tankene som er utmattende, det er de som sliter meg ut. Og vet du hva, noen ganger så MÅ jeg hvile hjernen, som er inni kroppen, og da sier jeg til meg selv: Nå er jeg sliten, nå skal jeg ikke gjøre noe. -Alt som ikke tar livet av ungene kan vente; klesvask, oppvask, den hælvetes jobbmailen, planlegging av neste års sommerferie. Altså til helvete med det, det kan vente!

Grunnen til at jeg kan legge på sofaen med verdens beste samvittighet er fordi jeg vet hvordan jeg skal komme meg opp igjen og ikke bli liggende for evig og alltid. Det tar gjerne et par dager, men da vet jeg at jeg er på beina igjen og det dobbelt så effektivt. Jeg tar rett og slett ferie fra livet, på bestemt tid, og det fjerner all dårlig samvittighet som igjen gjør at jeg virkelig kan hvile ut.

Så skjer magien: Den siste kvelden etter å bare å gjøre ingenting viktig vil jeg føle at jeg begynner å få trang til å gjøre noe fornuftig, svare på en gammel melding eller noe, men jeg lar det være, holder tilbake. Kanskje jeg tar oppvaskmaskinen for det er plankekjøring for hjernen, bare drit kjedelig. Det er nemlig hjernen som trenger mest hvile, ikke kroppen. -Så sletter jeg alle spillapper som jeg eventuelt har vært avhengig av de siste dagene, og legger meg, bestemt på at i morgen tidlig, da skjer det.

Neste morgen har jeg krutt i rompa, som en maratonutøver som har hatt treningsfri før et løp. Her gjelder det å ikke overvurdere seg selv, men bruke denne energien effektivt og ikke sløse. Det innebærer å spotte alle feller som stjeler energi som tidstyver og avbrtyelser, de er de verste. Jeg tømmer hjernen på en fortløpende liste, men deler den opp i kategorier:

• Det som haster mest OG er viktig øverst. Det er gjerne litt større oppgaver som jeg aldri kommer igang med fordi hjernen er så opptatt av alt det andre den prøver å gjøre samtidig. Nå setter jeg i gang med denne ene store, viktige jobben og driter i alt annet til den er ferdig.
• Mindre oppgaver som er viktige, men også haster. Deretter deler jeg opp alt resterende i småoppgaver, og gjør èn og èn av gangen. INGEN MULTITASKING! Halvferdige og mange påbegynte oppgaver er en energityv!
• Mindre viktige ting setter jeg på en annen liste, for da kan jeg slippe de fra hjernen og konsentrere meg om det jeg skal.

Ved å gjøre èn og èn ting er ofte mye mer effektivt når man sjelden får jobbe uavbrutt i mer enn 15 minutter av gangen. Jeg er aller mest effektiv når jeg er helt alene, som ofte forblir en ønsketenking. Det hjelper ikke å grine etter noe man ikke får. Mange ting er faktisk gjort på bare 10-15 minutter!

Å kunne stryke en oppgave fra lista gir meg masse energi, mestringsfølelse og ren skjær glede. Fuck multitasking. Det er det som knekker meg gang på gang. Men det er helt greit det også, for vi roter oss alle inn i de samme feilene igjen og igjen, trikset er bare å kunne å komme seg ut av det, med blanke ark og fargestifter på.