Jeg er i gang med siste cellegiftkur! Er ikke det kult eller? En milepæl, men likevel føler jeg meg sånn:
Kroppen min er tømt for krefter i dag, og var ikke rustet til ny runde med behandling. Utgangspunktet er jo hakket dårligere for hver gang og kanskje det er vissheten om at dette er siste runde som gjør meg mer bevisst på hvor sliten jeg faktisk er. Vi har jo gjort så mye spennende denne uka, vi gjorde bl.a intervju på Ettermiddagen på TV2 på onsdag og det var jo o overkant spennende for meg ihvertfall. Ørjan er jo så medievandt at for han et det en lek.
Marna = starstrucked. Og til alle dere som har sendt meg mailer om hvor ponchoen jeg hadde på meg er kjøpt; det er en Sorbet topp kjøpt på B-young. Og ja, jeg farger håret mitt. Og Nisim shampoo mot håravfall/ammehår fåes på apotek og hos frisører. Heldigvis er det helg nå og jeg har NADA planer. Jeg skal bare lade batteriene. Mamma er på besøk og hjelper oss med leiligheten og jeg har masse kult å vise dere når ting blir ferdig, hun og Ørjan har jobbet time etter time og er mer kreative enn noen gang. Og jeg tusler imellom dem og bare plukker opp smårusk og sier ja og nei. For en service! Mamma og Ørjan, jeg elsker dere!