Jeg følte meg ganske festlig her om dagen som matchet med stor deilig rosa genser, rosa mariussokker og rosa intimvaskeservietter da jeg skulle til kontroll på Ullevål for celleforandringene jeg har balet med i 3/4 år nå. Sist kontroll var i desember, og med den progresjonen jeg har hatt på prøvene mine etter den første kondiseringen (amputering av livmorhals) (bare litt av den altså) så var jeg 100% sikker på at jeg nå ville få beskjed om at de siste prøvene viste intet funn og at jeg var friskmeldt.
Men nei.
-Det er fremdeles forandringer, og nå er de sikre på at enda en kondisering må til. Det var et lite slag i trynet.
Fun facts: Celleforandringer er ikke kreft, men det kan bli det om det får stå og kose seg ubehandlet. Derfor er det smart å «chop chop», fjerne vevet. Noen ganger kan kroppen reparere seg selv, ved f.eks når det blir tatt vevsprøver. Da blir det et lite «rasp» i vevet som gjør at hvite blodlegemer strømmer til området, og det kan være nok til at immunforsvaret rydder opp. Nøl derfor ikke med å ta en celleprøve når du likvel er i gyn-stolen.
Men for meg så var det ikke nok, så nå må jeg på operasjonsbordet igjen. Det er kjedelig, men denne gangen vet jeg hva jeg går til og jeg er heldig og får narkose denne gangen siden jeg har vært gjennom en god porsjon de siste årene. Altså, nå har det vært først det ene og så det andre siden 2012. Nå trenger høna mi ferie..!
