Jeg trodde aldri den dagen skulle komme da Ørjan la seg ned og faktisk tok en middagslur. Jeg trodde forsåvidt heller ikke at han skulle vise seg å være handy, men prosjekt «pusse opp hus» har gått rett i hodet på han og blitt mer enn personlig. Han har jobbet så mye at jeg flere ganger har trodd han skulle miste grepet i jaget etter å bli ferdig, og det helst i går. Han er et arbeidsjern, jeg må bare ta av meg hatten for det, men fy søren det har ikke vært enkelt å være under hans regime. Han er ikke bare fæl, misforstå meg rett for vi har det MYE morsomt og fint, og hvem blir ikke gal i hodet av å jobbe i 20 timer og ikke spise eller drikke? Jeg blir ei FITTE av bare brøkdelen.
Det er lett å la det gå ut over sine nærmeste når en har frynsete nerver, men det er også lett å la mye passere av sine nærmeste. Jeg har hatt gjennomtrekk og stått i det. Jeg har nektet å fullføre både det ene og det andre fordi jeg vil vente til vi «ser» riktige løsningen og jeg har gitt etter på det som ikke er så personlig viktig å få på «min måte». Plen for eksempel. Herregud han har sådd hele hagen og gått og sett på gresset gro, han har ligget med linjal og målt gressveksten hele sommeren og først nå i august skjønte han at ferdigplen er greia. Skulle gjerne sagt «told you so», eller det har jeg faktisk gjort en del ganger, men det er visst en guttegreie det der med å så plen.
Den grusomme sofaen i kjellerstua er også et eksempel på en kamp jeg ikke gadd ta, jeg vet den har ræva kvalitet og blir ødelagt ganske fort uansett så da får jeg inn sofaen jeg vil. Dessuten har jeg fått tredemølle inn på kontoret som han HATER, men han byttet den inn mot et ligg en kveld og det angrer han på så sofaen er mitt kort å bruke mot han hver gang han begynner pjattet om å fjerne tredemølla. Den skal stå der til jeg har løpt Oslo Maraton, uansett.
Jeg tror faktisk det var det å få den plenen på plass som gjorde at han fikk følelsen av å ha fullført noe som gjorde at jeg den kvelden fant han sovende på sofaen. Herregud for en deilig følelse. Det er gode gamle Ørjanen min <3 Inne har vi ymse smågreier som venter, som kjøkkenplate som kommer snart og noe elektrisk, men det får vi ikke gjort noe med uansett før det kommer.
Disse dagene har vi besøk av både lillesøsteren min Sarah og Noralv, de pusser opp hus hjemme og har shoppa samme gulv som oss på Right Price Tiles. I går kveld kom også storebroren min Syver hjem fra ferie og blir her et par dager sammen med oss og hjelper til litt han også. Vi hadde tenkt å vente med yttergangen til i høst, men nå er gutta i full sving sammen og har både støpt gulv og holder nå på å flislegge!
Dette beviser bare èn ting, at alle kan være handy bare man har egeninteresse i det som skal gjøres. -Og at man jobber mye bedre sammen med noen enn alene. Og at man tilgir den man elsker ♥︎
