Det har vært så mange rare tilfeller den siste tiden, jeg ser på klokka og så har den like mange minutter som antall timer.
Jeg vet jo at kl 11:11 er «make a wish» og kjendiser som Paris Hilton legger ut snapstories med klokkeslettet, helvete heller jeg innrømmer glatt at jeg har satt på alarm på mobilen på gøy for å kunne ta bilde med riktig klokkeslett. Det eneste gøye med det er at jeg aldri vet hva jeg gjør klokka 11:11 så det har blitt noen variasjoner.
Poenget er at det har vært bullshit fra min side.
Men. De siste ukene har jeg blitt regelrett plaget at at når jeg ser på klokka så er den 22:22, 05:05, 02:02 (ja jeg er ofte våken på natta det er også nytt) 15:15, alt annet enn 11:11 haha.
Det har skjedd så ofte at jeg spør meg selv; Er det en tilfeldighet?
Jeg har vokst opp i flere religioner, noe jeg ikke snakker mye om, men den alternative verdenen er ikke ny for meg. Moren min er medium og vi tuller mye mer det, kaller henne for orakelet og sånn, men hun er ganske anerkjent i sine kretser. Jeg trodde hun skulle bli helt lilla når jeg fortalte om klokkeslettene, men hun forholdt seg ganske rolig og sa at det var tegn jeg burde ta til meg. Ikke noe mer. Hm.
Min healingevne, joda jeg vet jeg har det, ligger på et omsorgsplan. Jeg har denne enorme kjærligheten som går fra hjerterota og forplanter seg utover til hendene mine.
Kanskje det er det tegnene handler om, at den omsorgen går mest utover, og ikke innover til meg selv. Jeg er fæl på å sette meg selv sist. Det er jo ikke noe rart, nå når jeg går og venter på svar om jeg er frisk fra kreft, men den siste tiden har jeg ignorert meg selv fullstendig. Og når jeg prøver så blir jeg hindret av det møkkabatteriet kroppen min har etter behandlingen.
Det er naturlig at hus og barn kommer først, men så er det faktisk ikke mye mer igjen til meg selv etterpå. Jeg rekker ikke de tingene som er bra for sjelen. Som å gå tur. Trene. Og så plager jeg meg selv med alt «jeg burde ha gjort» og så blir jeg nedstemt av det. Og spiser sjokolade som trøst, og sukker gjør jo alt bare verre selv om vi oppfører oss som at det skal være en belønning. (Skal være forsiktig med å sette sjokkis som skyteskive)
Ja jeg ser at det fins forbedringspotensiale på self care. Jeg må bli litt mer egoistisk.
Men om dette har sammenheng med tallene som surrer rundt meg? Aner ikke. Det fikk meg om ikke annet til å sette meg ned med litt skriveterapi. Og en mulig konklusjon om at jeg nok ikke har blitt religiøs, men må ta litt bedre vare på meg selv. Ha litt omsorg for MEG ❤️
UPDATE:
Jeg gikk ut av dusjen i dag, tok på meg klokka og gjett hva den viste..:
Du burde gå inn på numerologensverden.no. Veldig spennende dette med tall, og hun har noen gode forklaringer på ting som rører seg mellom himmel og jord. Takk for at du deler så åpenhjertig om det å ikke strekke til og sette seg selv i siste rekke. Føler meg litt mindre alene <3
Hm, jeg skal tenke på det. Er redd det betyr noe som gjør at jeg må gjøre noe, som jeg ikke orker, haha. Men det er veldig merkelig.
Og takk for takken, litt godt å høre at ikke jeg heller er alene 🙂
Har selv lagt merke til at jeg ofte ser på klokka når den er 12 min over, sånn som 07.12, 09.12, 11.12, 14.12 osv, spurte en dame som er medium om det kunne bety noe, men hun mente det ikke betydde noe
Det sies at når et er like tall på begge sider at det liksom skal være et tegn. Jeg vet ikke, men det er PÅFALLENDE ofte at det skjer, til og med ungene har sagt; Mamma, det skjer deg hele tiden jo!»