Hennes barn kaller meg mamma

Det ble store forvirringer i helgen, for jeg og ungene besøkte Kristine på Gjøvik og tilsammen har vi seks barn. Det er forsåvidt greit, vi tåler at det er litt kaos og vi er flinke til å bytte på, men denne gangen så var det noe rart som skjedde.

Den nest minste, på 2 år, har kliss lik stemme som Dexter.

Hva tror du skjedde i hjernen min når den hørte gråting eller syting? -Som det jo blir en del når SEKS unger leker sammen i flere dager? Jeg ble superforvirret, for jeg hørte jo Dexter! Hjernen min reagerte umiddelbart, og det var like facinerende hver gang.  Jeg hørte Dexters stemme til venstre, men så kunne jeg se han til høyre. Og om natta kunne jeg høre min egen unge være våken i rommet ved siden av men så lå han ved siden av meg og sov. Snakk om mindf*ck, i mangel på bedre ord.

Og ikke nok med det, tydeligvis har Kristine og jeg ganske like sunnmørsstemmer også, for flere ganger i kaoset så svarte jeg på spørsmål rettet til «mamma», men da altså Kristine, men jeg trodde det var Dexter som snakket så jeg svarte jo. Og i samme sekund jeg skjønte feilen og forventet «du er ikke mamma» så fikk jeg heller tilbake et svart som om det var moren hans som hadde svart. Det ble litt vanskelig å forklare dette, jeg er enda litt forvirra.

Same same but different, nå må jeg forresten dobbeltsjekke om jeg har fått med meg riktige barn hjem..!