Å fy flate for en stemning det var på pride, 17 mai kan bare gå og legge seg, dette her var reinspikka kjærlighet!
Vi gikk med mamma, svigermor, naboen og flere venner sammen med organisasjonen FRI og mange barnefamilier og mennesker som går for de som ikke tør å gå selv. Det var helt magisk!
Vi rakk ikke å finne vår plass i paraden før den begynte så vi stod helt i starten og ventet på å kunne smette oss inn og da fikk vi jo også med oss åpningen og støredansen. Men så kom det er damt til meg og sa noe sånt som «lykke til med det du står i, hilsen meg og Erna» Jeg skjønte ikke først hva hun sa, men så smatt hun tilbake til der hun kom fra, akkurat i det startskuddet gikk, og da gikk hun jo ved siden av ERNA. Daaaa.. følte jeg meg bittelitt spesiell og sett og ei litta tåre smatt seg ned i øyekroken, kanskje fordi det hele var så overveldende med all den KJÆRLEIKEN vi var omgitt med.
Så det kommer jeg til å huske lenge og så var det en liten minnepinne på hvor viktig det kan være å føle seg sett. Det skal ikke så mye til ♡
Vi gikk hele paraden og Dexter var så begeistret at han sovnet til slutt ♡
Bildebombe:
Jeg MÅ bare tipse om kylling og avocado salaten på Johnny Rockets (vi var på den i Nydalen) den var amazeballs!
Jeg og frua så deg i toget og vær skjønt enige om at dette var helt fantastisk av deg med alt du står opp i nå. Tusen takk for at du gikk for oss❤🧡💛💚💚💜Det var en fantastisk dag.