Jeg har tatt meg en bitteliten ferie jeg. Ørjan skulle til København på jobb noen dager så da hengte vi oss plutselig på og nå leker jeg hotellwhife. Jeg er i utgangspunktet ikke kjempefan av å bo på hotell, men det er digg å komme litt vekk fra et konstant rotete hus hjemme. Jeg fatter ikke hvordan jeg klarer å lage så mye rot men med en liten tass så er det ikke alltid armer nok til å ta ting «etterhvert».
I dag har jeg gjort noe jeg ikke trodde jeg skulle klare.
Dette blikket er kanskje vanskelig å lese men det er fylt med flere ting; skrekk, skrekkblandet fryd, stolthet og seierfølelse. Jeg står nemlig på et glassgulv og trosser høydeskrekken min. Det gikk en faen i meg som fikk meg til å bare gå rett utpå, ikke se ned, ta det møkkabildet og fattet fjerne meg relativt kjapt vekk derifra før det går opp for meg hva jeg driver med.
Sticks`n Sushi takeaway er noe av det smarteste vi har gjort, ingenting er verre enn å prøve å spise et herremåltid med en utålmodig eller grumpy baby på lasset. Men når han får ligge og kose seg og prompe på hotellromgulvet så blir det matfred.
/Hårting og topp fra HM/
