Jeg har testet denne for et par mennesker, delvis for å sjekke at det ikke er meg det er noe feil med, delvis fordi det er så utrolig artig å se trynene forvrenge seg i blandede følelser og usikkerhet. Mamma holdt på å daue av latter, Ørjan gliste og sa: «Neimen jøss, har DU shoppa til godteposen?» og et par av venninnene mine nesten svelgte tunga der jeg stod og viftet denne tingen i lufta og sa; -se på denne da, uten å trekke en mine. Ansiktsutrykkene har vært prizeless.
Men hva er nå dette her da?
Å, trodde du det var noe som har å med … kremt, baken å gjøre? Da er du i så fall ikke alene om det, ihvertfall ikke ifølge min egen statistikk basert på 9-10 testpersoner, inkludert meg selv. Da regnskapsdamen min kom innom her en dag og denne lå midt på bordet så var jeg rask med å forklare. Det ble ikke like vellykket som når jeg er initiativtaker til spøken, men skaden var jo alt skjedd; Åh, eh, ja du skjønner, dette er egentlig noe til å ha i håret (viser og holder den opp mot hårstrikken), ja den ser kanskje litt rar ut men jeg kan forsikre deg om at..»
Hun så på meg tørrt over brillekanten og sa: Marna, jeg bryr meg om kvitteringene dine, ikke privatlivet ditt..
Jeg får håpe hun ikke gir meg en baksmell.
Denne tingen er altså faktisk til å ha i håret. Den er til å få fluff på hestehalen, en skikkelig hestemanke!
Og resultatet er jo slettes ikke så verst heller, bare veldig flaut dersom man impulsivt drar ut strikken for å stramme halen eller noe sånt. Ikke gjør det, med mindre du er på fest og trenger et partytriks: «Gjett hva jeg har i håret».
