Herregud, nå går dagene så fort at jeg får knapt sukk fra meg. Jeg jobber på spreng og overtid hver dag, siste uka før jul er alltid en svett affære. Heldigvis er Ørjan supertålmodig og hjemme, skikkelig stay-at-home-dad denne uka. Vi fikk en liten stund for oss selv i kveld og begynte å snakke om julegaver.. Han har for lengst sagt at han er ferdig med julegaveNE til meg, hvilket gav meg en smule panikk da jeg ikke kan huske å ha avlevert noen ønskeliste. Men det ville nok aldri hjelpt likevel, for Ørjan er sikker i sin sak når det gjelder gaver og er veldig bestemt på hva han mener skal gis til hver enkelt. Plutselig sier han; hva ønsker du deg da? Nå kødder han, tenkte jeg. Han vil bare forvirre meg. Men vi snakket litt om vesker, og jeg erklærte at jeg heller vil ha brukt originalvare m/livserfaring og sjel enn ny m/dårlig samvittighet. Men for å teste han litt tilbake.. -Om han har kjøpt en veske så vil han huske navnet. Derfor bad jeg han skrive noen veskenavn slik han tror de skrives.
