Utrolig nok kom jeg meg på Bootcampen på tirsdag, etter å ha vært så brødhue at jeg spiste 3/4 stor boks med rømmegrøt to timer før start. Jeg hadde kjøpt feil til Theodor og ingen andre ville ha den så jeg tenkte at jaja, da får jeg ta den da, siden den er åpnet. Grøt er sikkert lett fordøyelig.
-Det var ikke det jeg kunne si en snau time etterpå når jeg satt på sofaen og gulpet smør. Det verste jeg vet er å kaste opp. Det nest verste jeg vet er å nesten kaste opp og det hjalp ikke heller at Ørjan satt og terga meg og trykket på alle knappene han fant. Han var skikkelig keen på å få den snapvideoen av meg over doskåla og det var nettopp det var det som fikk meg til å holde på godsakene.
Tusen takk til Theodor som lånte meg sparkesykkelen sin for smooth transport.
Jeg brukte Dexter som unnskyldning for å jukse litt på treningen og sneik meg unna flere løpeøvelser, men kan med hånden på hjertet si at jeg er støl som bare juling i dag og har store problemer med å sette meg på do.
Takk for super trening Camilla og Jørgine, og takk for at dere tror på meg. Jeg vet ikke helt hvem som var mest engstelig her, Camilla som sitter på ryggen min, Jørgine som faktisk løftet beina fra bakken et nanosekund og visst at vi da kom til å tippe fremover eller meg som står og løfter to Wonderwomen.
Hahahaha, takk for supermorsom bootcamp ☺ støl idag jeg også. Og takk til din mann som la ut masse snapper så jeg fikk mine 5 min of fame jeg stod til venstre for deg under stafetten ☺☺
Hahaha så gøy 😛