Når det kommer til viljestyrke så innser jeg at jeg har fått noen gode konkurrenter i mine barn. Men det stopper ikke meg. Jeg hadde en liste lang som et vondt år i går over ting som måtte gjøres og øverst på listen stod det: farge håret. Vel, samtlige ting på listen ble spolert av en førsteklassing som hadde en vanskelig første dag etter ferien, ikke ville han gjøre lekser og ble sint når han ikke fikk ha dataen sin og både fotballtrening og barnetv ble droppet. Jeg stod hardt i vår planlagte strategi (men uten Ørjan som var på jobb) og med Dexter på armen manøvrerte jeg både middaglaging av halvfabrikater, pedagogiske triks og telte til ti mange ganger, spesielt da katten kastet opp tre ganger i gangen mellom kjøkkenet og stua.
Man må tenke som i en fødsel, hvert hinder er ett skritt nærmere enden. Og enden kom. Leksene ble gjort til slutt (ene setningen han skrev var -Mamma spiser bæsj, men det er faktisk bedre enn ingen ting, det har bare ikke noe med påskeferien å gjøre), middagen kom på bordet, Ørjan kom hjem og solidarisk tørket opp etter katten. Ungene kom seg i seng uten tårer og etter to timer med leting fant vi til og med dataen min, som poden hadde gjemt skikkelig godt i en utspekulert hevnaksjon.
Klokka midnatt og vel så det burde jeg vel ha lagt meg for lengst, men som sagt, øverst på lista stod det farge håret og det var nettopp det jeg gjorde i natt. Jeg farget håret. Partytime for late night mums.
