Helt ærlig så trodde jeg at å skulle lage middag sammen hver dag hele uka skulle bli ganske kaotisk og mye mer bry enn hygge. Det er jo som de sier, jo flere kokker jo mere søl!
Den Stolte Hane utfordret oss til å være med på middagseksperimentet, som går ut på at hele familien skal lage mat sammen en hel uke og en del av meg tenkt at det ville vi ha skikkelig godt av, mens en annen del av meg tenkte «lykke til, dette kommer til å bli k-a-o-s!». Vi er jo tidsklemma-mennesker som så mange andre og ofte så vil jeg ikke ha noen unger i veien på kjøkkenet for da blir jo maten aldri ferdig og lekser skal gjøres og det er fotballtreninger og så videre, men da går vi jo også glipp av mange viktige ting som er minst like viktig som alt annet.
Hovedmålet mitt med uka var å finne tilbake til bedre vaner og å få ungene inn på kjøkkenet igjen. Det er jo ikke noe nytt at barn som får være med på matlaging er mer interessert i å prøve nye smaker og dessuten så er det skikkelig kjekt å kunne lære ungene litt forskjellig. Du kan lese mer om det landsdekkende eksperimentet her.
Slik har vi faktisk fått det til:
Det vi har gjort noen av dagene er å snu på rekkefølgen og ta kveldsmaten først og middagen etterpå. Så etter skolen så er det rett på ei brødskive og lekser, og etterpå så har vi lagd digg middag, sammen. Hele gjengen. Det har blitt masse rot, litt krangling men aller mest gøy.
En av de bedre dagene var i går, det var dag tre og da begynte vi jammen å finne rytmen. Det er jo ikke så viktig at alle står på rekke og rad og lager mat samtidig, bevares. Han minste som ikke får lov å håndtere kniv enda fikk sitte på gulvet og sikle etter Beyoncè mens jeg preppet kyllingen, ungdommene lagde salat og Ørjan svingte seg på grillen!
Retten var i tillegg kjempeenkel, grillet krydret kylling, potetsalat og en grønn salat med fetaost. Kjempegodt og fryktelig enkelt, det skal liksom ikke alltid så mye mer til. Ungene var henrykt over årets første grilldag, selv om det var så kaldt ute at vi måtte spise inne, og så ble det lite oppvask. Apropo, det er en av de utfordringene vi møter; for til vanlig så lager en maten og da må de andre rydde etterpå, men hvem skal rydde når alle har laget mat??
Vask gryter osv mens man lager maten! Lag det til en vane, og det går super fort. Man slipper at ting stivner. Så kan alle bære sitt eget fat, bestikk og glass i oppvaskmaskinen. Også kan man fort skylle ut av det som det har blitt servert i. En kan vaske, en kan tørke og en kan sette på plass vipps så er man sammen om å rydde og vaske også
Jeg blir egentlig litt overrasket over hvordan du og Ørjan snakker til hverandre i Bloggerne. Kjefter og krangler, ofte foran barna.
Jeg har selv vokst opp med foreldre som holdt på slik dere gjør og det var rett og slett fælt. Det er greit å være uenige, men hva med å spare skittentøysvasken til dere er alene? Barn skal ikke trenge å høre at foreldrene nærmest konstant snakker nedlatende til hverandre.
Det å rydde mens man lager mat er absolutt en god ide, men det er ikke alltid jeg får det til selv. Hvis samboeren og jeg lager mat sammen så pleier vi å bytte på hvem av oss som tar oppvasken den ene dagen, så tar den andre oppvasken dagen etterpå.
Det som også kan være lurt er å si etter middagen, «Hva sier du kjære? Vil du ta oppvasken eller henge opp klær fra vaskemaskinen?». Dobbelt så effektivt å ha begge i sving. Det fungerer veldig bra for oss 🙂
Hvordan kryddrer du kyllingen?
Så nydelig ut.
Du er utrolig skjønn sammen med barna dine på bloggerne! Til den kommentaren om at dere krangler mye, så vil jeg si at jeg legger merke til de gode øyeblikkene dere har sammen med mye glede og latter. Det er minst like viktig i en familie. På bloggerne ser man at du setter familien din foran deg selv. Derfor kan du få litt egentid, og så kan Ørjan vaske opp 😉 Takk for at dere deler!
Er Leah litt kresen på mat? 😉 har lagt merke til det tidligere også (tror det var på en episode av bloggerne på tv) at hun ofte spiser annen mat enn dere voksne/små brødrene. Ingen kritikk av henne altså, jeg var også kjempekresen frem til jeg var voksen men nå spiser jeg alt.