Hvordan kunne du glemme det?

På veien hjem fra Sunnmøre måtte vi innom Radisson Blu på Lillehammer der vi overnattet på veien opp. Ørjan satte nemlig igjen posen med vin og øl som var ment for julehelgen..! TROR du at stakkars Ørjan fikk høre et par strofer..?

Vi ringte på veien og spurte ydmykt om posen stod der, og jada, med største selvfølgelighet hørte det ut som, den hadde de tatt vare på. Hurra! Deilige Chablisen som jeg hadde gledet meg sånn til, bedre sent enn aldri. Men vi fikk godt å drikke i juledagene også, det ble godt bidratt av familiemedlemmer, vi fikk til og med smake på Pappas hjemmelagde årgangsvin av stikkelsbær fra 2004.

Med all respekt, jeg må få lov å si at tante Lillians tørre Cava smakte bedre på min tydeligvis umodne tunge, men sånn har altså dagene gått. Vi har vært gjester og fått servert både vått og tørrt, saftig og søtt. Det skal igrunnen bli godt å komme hjem igjen, før vi får diabetes, som Ørjan bestemt uttrykte det. Sunnmørske kakebord er tydeligvis ikke hans sterkeste side, og ikke å se etter om han har glemt noe før han reiser avsted heller.