En ting er å kjøpe seg et nytt møbel og entusiastisk bære det opp trappene til hjemmet sitt. Spenningen og gleden gjør jobben vel verdt det og man har noe å se frem til når jobben er gjort.En annen ting er å kvitte seg med gamle gjenstander som du er «ferdig» med, som du er klar for å få ut. Da er det ikke SÅ gøy å bære og slite.Og selv om en opplyser til neste eier at den må hentes og bæres selv så ender det som regel med at du tilbyr deg å hjelpe til likevel, mest fordi det ser dumt ut å bare se på, og du sitter igjen med «ingenting» etterpå, bare en vond rygg.Dette er Ørjan i et nøtteskall og i går da vi gav bort en eldre godt slitt rokokkosofa på Finn var han livredd for å gå i fellen.Han stod betenkt og så på gravidmagen min, og forsvant plutselig ut i gangen mens han ropte; Vi kjører NAV trikset!Og så kom han tilbake i stua med støttebandasje og hånden i fatle.Sånn!
