Når mannen går tom for batteri

Det var styrete, men ai så deilig å hente en fulloppladet bil på Frogner/Sørumsand eller hvor det nå var, i dag tidlig. Det ble litt av et styr da vi ikke fikk ladet den for den hadde bare stikkontakt-lader og ingen av ledningene på hurtigladerene vi fant passet. Jeg har jo ikke ladet den andre steder enn hjemme før så jeg hadde jo ikke peiling! Heldigvis forbarmet noen hyggelige mennesker seg over oss via Snapchat og lot oss parkere ved garasjen deres og bomme strøm over natta. Jeg satte igjen en flaske vin som takk da vi dro derifra i dag 😀

Men hva i all verden gjorde min lille el-bil der, tom for strøm, når vi var på tur med Ørjans store el-bil?

Vel, det har seg sånn at vi kranglet før vi dro. Eller, det var sur og muggen stemning, ikke så mye fra min kant denne gangen, og mens jeg pakket i den store bilen så klarte jeg ikke dy meg og sa at om han skulle være så sur så var det kanskje bedre at han ble igjen hjemme.

Det var han HELT enig i.

Fint! sa jeg, pakket NØYE alt i bilen og dro alene.

Det ble fort ensomt for han å være alene hjemme, så etter tre kvarter ringte han og sa at jeg hadde glemt igjen Teslaladeren hjemme.  Mens jeg kjeftet på verden stoppet jeg bilen for å sjekke.

Lengre historie kort: Laderen var slettes ikke glemt, det var bare noe mannen fant på for å kunne si «om du kommer hjem og henter den så kan jeg bli med på turen» (les med barnslig stemme). Søtt, men det kunne han bare drite i. Jeg hadde allerede to barn i baksetet og gadd ikke gi etter for enda et. MEN, jeg kunne stoppe og gå på butikken mens han kjørte etter oss med den lille Fiaten min. Jeg er da ikke helt kompromissløs.

Mannen kastet seg i Fiaten, som hadde 40% batteri, og kjørte etter oss mens jeg handlet. Det var noe romantisk over det. Bilen hadde nesten flatt batteri da han nådde frem, og mannen var blid som ei sol!