Jeg vet ikke hvem som har kost seg mest i helgen, Nero eller jeg. Jeg elsker hunder, han vil bli elsket, det kan ikke passe bedre. Når hjemmet hans står litt på hodet akkurat nå, med forberedelser til ny baby så passet det veldig bra at tante Marna kom på besøk.
Jeg husker så godt da venninnen min fikk Nero. Han var en omplasseringshund, oppdretteren hadde hentet han ut fra et hjem der han absolutt ikke kunne være og Kristine overtok han med nøye oppfølging av oppdretteren. Stakkars Nero var så nervøs og redd. men jammen har han blitt et prakteksemplar. Han har gått på kurs og fått dressurtrening og er nå noe av det lydigste og snilleste som fins.
Jeg blir så lei meg når jeg ser hunder som sliter og som kanskje kunne fått det mye bedre om eieren hadde tatt en titt på seg selv. Det fins faktisk mye hjelp og det er ikke forventet at en person alltid skal finne ut av bikkja si selv, det er derfor det fins flotte hundekurs som handler like mye om mennesket som hunden og er verdt hver krone det koster. Hund og eier henger sammen, de deler mentalitet.
Som Nero og meg her, vi er helt enige om at denne høneblunden var akkurat det vi trengte.
Amen 😀
Åh, for et utrolig skjønt og rørende innlegg, kjære deg <3
Naaw!! Ligna på vår Caro, som e verdens beste
Flotte betraktninger Marna,du skulle hatt hund selv
Marna! Med din sterke røst ville jeg anbefalt å slå et slag for FOD! foreningen for omplassering av både hunder og katter, som jobber utelukkende for å plassere dyra i et godt hjem
Jeg gjør det fra tid til annen, katten min er fra kattehuset 🙂