Da jeg begynte å skrive dette blogginnlegget i går kveld hadde vi sjekket inn ved et Thon City hotell i Bogstadveien på et rom som kostet meg nesten 2200,- for èn natt og jeg tenkte at da er det nok ganske fint, siden Grand skulle ha 3000 for et familierom (ingen aksepterte en seksåring som likevel sover i midten og vanlig dobbeltrom ble derfor ikke akseptert). Jeg var ved godt mot, og på tross av et generelt trist rom så tenkte jeg at det sikkert bare var hormonene mine som gjorde meg misfornøyd og at jeg måtte ta meg sammen og like det. -Forresten, tusen takk til alle som tilbudte oss hybelen sin, søs som inviterte oss til Sandefjord og Richard som har det kuleste hotellet med svømmebasseng og badeland i Fredrikstad. Men med skolestart kl 08:15 så tenkte jeg at jo nærmere hjemme jo bedre. Men da jeg satt og skrev blogg i går og det stoppet opp allerede ved første bilde, som på ingen måtte ville laste opp med det internettet som hotellet så «generøst» tilbudte (joda, man kunne kjøpe raskere nett), og hverken min 4G eller mitt medbragte Dipper-modem fungerte så ble jeg så sur at jeg bare la fra meg hele dataen. Neglesalongen min ligger tre kvartaler unna og der er det aldri noen problemer med å laste opp bilder med desse verktøyene, og der er det betongvegger altså. Kan et hotell medvitende svekke datasignaler..? For å tjene penger? Jeg vet ikke, men det var det jeg tenkte. Oppi mitt kanskje spydige hode, men jeg klarer bare ikke la være akkurat nå. 
